ADFERDSFORSTYRRELSER

Hva er adferdsforstyrrelser?

Oppførsel hos barn og ungdom som forstyrrer barnets og omgivelsenes sosiale liv kalles adferdsforstyrrelser eller adferdsforstyrrelser. Slik oppførsel kan forekomme hjemme, i barnehagen, på skolen eller andre steder barnet befinner seg. Oppførselen domineres oftest av aggressivitet, overdreven selvhevdelse, ulydighet, trass og en generelt utagerende adferd preget av bråk, uro og konflikter.

Konsentrasjonsproblemer, overaktivitet, vansker med å vente på tur eller å være stille er også vanlig. Dette kan imidlertid også være tegn på hyperkinetisk forstyrrelse. Skulking, stjeling, lyving, mobbing, hærverk, rømming, kriminalitet, rus og alkoholbruk forbindes også ofte med adferdsforstyrrelser. Men disse mer spesifikke handlingene kan også være resultater av andre forhold.

Andre navn på adferdsforstyrrelse er blant annet conduct disorder, antisosial adferd, mistilpasning, problembarn. Disse navnene er hovedsakelige adferdsbeskrivelser og sier ikke noe om alvorlighetsgrad og årsak.

Årsaker til adferdsforstyrrelser

Aggresjon er noe som alle mennesker besitter. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i hvordan, hvor ofte og i hvilken grad en lar aggresjonen komme til uttrykk. En snakker gjerne om funksjonell og dysfunksjonell aggresjon. Aggresjonen er en overlevelsesmekanisme som en trenger for å forsvare seg selv, og for å utvikle et seg til et selvstendig individ. Derfor ser en mer aggresjon hos barn i de fasene hvor de utvikler en selvstendighet (i trassalderen og i puberteten).

At vi uttrykker aggresjonen på forskjellige måter og i ulik grad skyldes en rekke faktorer. Alle mennesker har ulikt temperament. Man mener at det finnes en relativt stor arvelig komponent i utviklingen av en persons temperament. Gutter er generelt mer aggressive enn jenter, og aggresjon er mer vanlig i noen alderstrinn (førskolealder og ungdom).

Aggresjon og adferd er også i stor grad lært. Barn som vokser opp i miljøer der aggresjon og vold er vanlige reaksjonsformer vil i større grad ty til slike reaksjoner selv. I mange miljøer gir slik adferd både status og belønninger. Barn vokst opp i hjem med utydelige voksne rollemodeller og med uforutsigbare voksne og/eller som har vært utsatt for fysisk eller psykisk mishandling får oftere adferdsforstyrrelser selv.

Det har siden fjernsynet kom vært diskutert i hvilken grad barn blir påvirket av vold fra TV, video, dataspill og lignende. Det finnes få entydige funn. Det som imidlertid ser ut til å være tilfelle er at ungdom som er sårbare i forhold til aggressivitet kan la seg påvirke av slik underholdning.

Adferdsforstyrrelser har en nær sammenheng med en rekke psykiatriske lidelser. Adferdsforstyrrelser kan være en del av sykdomsbildet til personer med affektive lidelser (depresjon), tidlige personlighetsforstyrrelser og  sviktende realitetsoppfatning (psykoser).

Utbredelse av adferdsforstyrrelser

To til åtte prosent av barn og unge har adferdsforstyrrelser. Det er fire ganger flere gutter enn jenter som har adferdsforstyrrelser.

Behandling av adferdsforstyrrelser

Adferdsforstyrrelser kan behandles ved hjelp av individualterapi. Problemet med det er imidlertid at pasienten ikke er interessert eller motivert til å gå i behandling. Da adferdsforstyrrelser ofte er nært knyttet til problemer i familien anbefales ofte familieterapi. Mange barn med adferdsforstyrrelser blir tatt hånd om av barnevernet. Ikke på grunn av deres egne problemer, men fordi de bor under uverdige forhold. Ofte ser en imidlertid at barns og ungdoms adferdsforstyrrelser blir verre når de bor på institusjoner med andre barn og unge med tilsvarende problem.

En relativt ny måte å behandle ungdom med slike vansker er gjennom Multi Systemisk-Terapi (MST). MST går ut på å hjelpe barn og unge og deres familier i hjemmene. Det finnes i dag slike MST-enehter i en del fylker i Norge. Disse enhetene består av fagfolk som skal gi hjelp og veiledning til de familiene som er med i et slikt behandlingsopplegg. Behandlerne skal kunne tilkalles etter behov hele døgnet. Slike behandlingsenheter har vært veldig vellykkede i USA. Tilknytting til slike behandlingsenheter er i regi av barnevernet.

Prognose ved adferdsforstyrrelser

De fleste lettere, og en del alvorligere tilfeller av adferdsforstyrrelser går over av seg selv. Dette gjelder spesielt de tilfellene der adferdsforstyrrelsen er resultat av utviklingskriser eller forbigående psykososialt stress. En del tilfeller av alvorlig adferdsforstyrrelser vedvarer for personen opp i voksen alder, og kan ende med rusmisbruk og kriminalitet.

Hva kan jeg som pårørende gjøre?

Søk hjelp. Ikke vær redd for hjelpeapparatet. Foreldre til barn med adferdsforstyrrelser kan kontakte familierådgivingskontor, barnevernet, helsestasjonen eller allmennlege for eventuell henvisning til  barne- og ungdomspsykiatrien.