ANGST

Hva er angst?

Alle mennesker har opplevd intens frykt eller angst. Vanligvis oppstår fryktreaksjoner når en føler seg truet. Fryktopplevelsen består av naturlige kroppslige, følelsesmessige og tankemessige reaksjoner. Følelsen av frykt er kroppens alarmreaksjon som signaliserer fare. Fryktreaksjoner er overlevelsesmekanismer som settes i gang for å forberede kroppen til kamp eller flukt fra en farlig situasjon eller farlig objekt. Det settes i gang prosesser i kroppen som gjør den forberedt til å yte maksimalt. Hormonet adrenalin frigjøres og hjerteraten og åndedrett øker og blod omfordeles fra hode og mage til muskler i ben og armer.

Det er vanlig å skille mellom begrepene frykt og angst. Frykt er en naturlig reaksjon på et farlig objekt eller en farlig situasjon. Når en får en slik fryktreaksjon overfor objekter eller situasjoner som en normalt ikke tenker seg at representerer noen fare kalles reaksjonen angst. Mange opplever slike mer eller  mindre forståelige angstreaksjoner av og til. Man tenker seg at det oppstår en slags falsk alarm. Når slike falske alarmer dukker opp til stadighet kan det være at man har en angstlidelse.

Det finnes mange former for angst.

- Panikklidelse er anfall av angst som kommer plutselig og uventet.

- Generalisert angstlidelse er når en man opplever en sammenhengende spenning, bekymring og følelse av problemer med å mestre daglige hendelser, problemer og utfordringer.

- Fobiske angstlidelser er angst knyttet til spesifikke objekter, steder eller situasjoner.

- Obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse) er gjentagende og ubehagelige tanker og handlinger en person utfører for ikke å oppleve angst (tvangshandlinger og tvangstanker).

- Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) er angstfylte gjenopplevelse av dramatiske erfaringer og opplevelser en person har vært utsatt for.

De ulike formene for angst kan du lese mer om under hver sin overskrift.

Symptomer på angst

Det finnes mange kroppslige symptomer på angst: Hjertebank, svetting, skjelving, tørr i munnen, pustevansker (inkl. hyperventilering), kvelningsfornemmelser, brystsmerter, kvalme eller vondt i magen, svimmelhet, uvirkelighetsfølelse, frykt for å bli gal, frykt for å dø, kulde eller hete fornemmelser, nummenhet eller prikking i huden.

Dette er ikke entydige symptomer. En kan ha slike symptomer av andre årsaker enn angst. Disse symptomene er heller ikke nok alene til å kunne si om man har angst. Å ha angst innebærer også at en person selv erkjenner at han/hun har reaksjoner som er overdrevene eller ubegrunnet og at man opplever symptomene som en påkjennelse. Når en person har hatt disse problemene en stund, kan angstopplevelsene og symptomene forekomme relativt sjelden. Det er fordi personen bruker mye tid og energi på å unngå å komme opp i situasjoner der han/hun tenker seg at angsten kan komme. Når en slik unngåelsesadferd blir overdreven eller hemmer personen sosialt og praktisk, lider han/hun av en angstlidelse selv om angsten blir ”holdt i sjakk”.

Ta kontakt med lege eller psykolog hvis du lurer du på om du har en angstlidelse.

Utbredelse av angst

I en amerikansk undersøkelse er det funnet at én av fire har en eller annen form for angstlidelse i løpet av livet. Tabellen er hentet fra denne amerikanske undersøkelsen og viser i prosent hvor mange menn og kvinner som opplever de ulike former for angst i løpet av livet:

* Tallet gjelder for begge kjønn samlet.

Kilde: Kompetansesenteret for angstlidelser, Aker sykehus, divisjon Gaustad.

Årsaker til angst

Man vet i dag ikke sikkert hva det er som gjør at enkelte mennesker utvikler angst. Sannsynligvis er det slik at enkelte mennesker har en medfødt sårbarhet i forhold til å utvikle slike reaksjonsformer. Angsten er ikke medfødt, men når mennesker med en slik sårbarhet blir utsatt for ytre påvirkninger har de lettere enn andre for å utvikle angstlidelser.

Den medfødte sårbarheten kan bestå av en ubalanse i signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen. En slik ubalanse kan føre til at personen lettere settes i alarmberedskap når han/hun ser eller opplever spesielle objekter eller situasjoner.

Ytre faktorer som kan være med på utviklingen av angstlidelser kan være mange. Psykodynamiske forklaringsmodeller er opptatt av at angst er en reaksjon på at ubevisste impulser prøver å komme til uttrykk. Læringsteoretiske forklaringer legger vekt på at dette er reaksjoner som en person lært seg gjennom egen erfaring eller ved å se hvordan andre reagerer. Kognitive forklaringer legger vekt på at angstreaksjoner oppstår som følge av feiltolkninger av kroppens signaler, noe som igjen fører til uhensiktsmessige tanker. I tillegg vet en at traumatiske opplevelser lett kan føre til utviklingen av angstlidelser.

Behandling av angst

Hvordan angst behandles er avhengig av hvilken type angstlidelse det er snakk om. Men generelt sett kan en si at behandling av angst i stor grad består i å lære pasienten å takle eller mestre angsten, som å fjerne den. Angst bør behandles av psykolog, psykiater eller andre som er trenet i slik behandling. Angst går sjelden over av seg selv.

Mange behandler angst ved under oppsyn og veiledning å utsette personen for det han/hun opplever som angstfullt. Dette gjøres for at personen skal oppleve at det fryktede objektet/situasjonen ikke representerer noen reell fare, og for å hjelpe personen å tolke sine kroppslige opplevelser, å stoppe sine egne uhensiktsmessige tanker og merke at anfallet går over av seg selv hvis man ikke kjemper imot.

Medisinering av angst kan dempe symptomene, men tar ikke vekk angsten. Når medisineringen opphører er det sannsynlig at symptomene kommer tilbake. Medisinering av angst anbefales sjelden som eneste behandlingsform. Tvert imot er det mange behandlere som mener at for å være sikker på at behandling er vellykket bør pasienten ikke være medisinert under behandling. Dette er det imidlertid noe delte meninger om. Snakk med din behandler om dette.

Angst er en av de lidelsene det råder størst behandlingsoptimisme rundt. Også forskning viser at angst er en av de lidelsene behandling er mest effektiv overfor. Spesielt kombinasjon av kognitiv og adferdsterapeutisk behandling (eksponeringstrening) viser seg å være effektivt.

Les mer om behandling under ulike typer angst.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg tror jeg har en angstlidelse?

Det er viktig at man tar angstproblemer på alvor. Ofte blir problemene bare større hvis man ikke gjør noe med dem. Snakk med noen om problemet. Angstproblemer har også lett for å føre til mange andre tilleggsproblemer; unngåelsesadferd, fobier, isolasjon, depresjon, alkohol og rusproblemer. Hvis du har angst bør du søke profesjonell hjelp. Ta kontakt med en lege, han/hun kan gi deg henvisning til psykiatrisk poliklinikk eller til privatpraktiserende psykolog eller psykiater.

Hva kan jeg gjøre som pårørende til en som har en angstlidelse?

Å ha angst kan være et signal om at det er noe i en persons liv som er galt. Det er viktig å ikke overse dette signalet. Det viktigste man kan gjøre som pårørende er å støtte den som har angst. Prøv og oppmuntre personen til å søke hjelp. Vis til at det er dokumentert ved forskning at samtaler eller eksponeringstrening har vist seg å være svært effektiv i forhold til behandling av angstproblemer. Informasjon og kunnskap om angst er viktig både for den som har angstproblemer og for de som står personen nær og vil hjelpe.

Angst er ikke et problem noen ønsker å ha. Det nytter ikke å ”ta seg sammen”. Angsten er reell for den som har problemet. For en med bakteriefobi kan det å ta på en dørklinke være like vanskelig som det vil være for andre å leke med en vill klapperslange. Å være med en venn, kjæreste eller et familiemedlem i terapi kan være nyttig hvis personen som har angst ønsker det. Det kan også være lurt å tilby og følge den det gjelder til legen eller psykologen. Det er i alle fall viktig å snakke med den som har angst. Gi uttrykk for at du respekterer problemet, og at du ønsker å støtte og hjelpe din venn.

ULIKE TYPER ANGST

Panikklidelse

Panikklidelse er når man opplever plutselige og uventede panikkanfall som vanligvis ikke henger sammen med spesifikke situasjoner eller objekter. Anfallene kjennetegnes ved: konkrete episoder hvor personen opplever en intens frykt, en brå start på anfallet, anfallet når maksimum i løpet av minutter og varer minst et par minutter, under anfallet er det vanlig å bli redd for å dø, redd for å miste kontrollen eller redd for å bli gal.

Anfallene varer vanligvis fra fem til tjue minutter, sjelden lengre enn en time. Mange føler seg imidlertid urolige og utmattet lenge etter et anfall. En av ti opplever et eller flere panikkanfall i voksen alder. For at en skal få diagnosen panikkangst må en person ha opplevd minst fire panikkanfall i løpet av fire uker.

Mange som opplever panikkangst utvikler etter hvert også angst for å få panikkanfall. Dette kan virke svært begrensende på personen som for eksempel ikke tør å gå ut i frykt for å få et panikkanfall.

Behandling av panikklidelse

Samtaleterapi. Personer som opplever panikkanfall har lett for å bli overfølsomme for kroppslige endringer. Økt puls blir for eksempel lett oppfattet som et symptom på et anfall, og anfallet blir ofte oppfattet som for eksempel en hjertefeil. I behandling brukes det ofte mye tid på å lære personen å tolke kroppens signaler og reaksjoner, og å ta kontroll over disse reaksjonene (f.eks. ved hjelp av avslappingsøvelser, pusteøvelser og lignende). De kroppslige reaksjonene blir ofte fulgt av katastrofetanker (frykt for å dø, bli gal og lignende). Derfor er det også vanlig å bruke tid på å lære personen å stoppe slike automatiske tankerekker.

Medisinering. Man kan også få medisiner som hjelper en når anfallet kommer. Mange psykologer er imidlertid skeptiske til det fordi man mener det er viktig at pasienten lærer seg å mestre anfallene på egenhånd. Hvis man har medisiner for å lindre anfall, blir en fort avhengig av å til enhver tid ha disse medisinene tilgjengelig. Hvis anfallene er ekstremt belastende kan det imidlertid være nødvendig med medisinering i en overgangsfase. Medisiner bør aldri være eneste behandlingsmetode.

Det anbefales at du også leser om angst for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du selv kan gjøre etc.

Generelt om angst

Generalisert angstlidelse

Generalisert angst er ikke knyttet til spesielle situasjoner eller objekter. Angsten er mer eller mindre til stede hele tiden. Mange med generalisert angst er redde for å bli syke eller for å dø,  er redde for å oppleve ubehagelige situasjoner, er bekymret for fremtiden, er redde for å bli utsatt for kriminalitet eller å oppleve økonomiske problemer. Mange har også søvnproblemer. Personer med generalisert angst opplever vedvarende ubehagelig spenning og en følelse av å ha problemer med å mestre daglige hendelser og utfordringer.

I tillegg til de generelle angstsymptomene (se angst) og symptomene/eksemplene nevnt over, finnes det spesifikke symptomer på generalisert angst: muskelspenning eller smerter, rastløshet eller vanskeligheter for å slappe av, følelse av å være på randen til sammenbrudd, følelse av klump i halsen eller problemer med å svelge, overdrevne reaksjoner på små overraskelser, konsentrasjonsproblemer, vedvarende irritabilitet og vanskeligheter med å sovne.

Generalisert angst og depresjon er ofte knyttet sammen. De to tilstandene har mange av de samme symptomene. Enkelte hevder også at alle deprimerte sliter med angstproblematikk.

Behandling av generalisert angstlidelse

Psykoterapi. Støttende samtaleterapi er sannsynligvis den viktigste behandling som kan gis personer med generalisert angst. I støttende samtaleterapi blir forhold som barndom, erfaringer, dagens situasjon, familie og sosialt nettverk pratet om og revurdert. Bare det å få satt ord på vanskelige opplevelser og følelser kan oppleves som nyttig.

Medisinering. Generalisert angst blir ofte behandlet med såkalte beroligende medisiner (benzodiazepinpreparater som Valium, Vival og lignende). Slike medikamenter er imidlertid svært avhengighetsskapende, og bør bare brukes i kortere perioder. Generalisert angst ledsages ofte av depresjon. I de tilfellene kan antidepressive midler være til nytte. Medisinering uten oppfølgingssamtaler anbefales aldri.

Det anbefales at du også leser om angst for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du selv kan gjøre etc.

Generelt om angst

Fobiske angstlidelser

Fobier er overdreven eller urimelig angst som utløses av spesielle objekter eller situasjoner som egentlig ikke er farlige. Fobier dreier seg ikke bare om redselen for disse objektene eller situasjonene, men også om å bruke mye tid og energi på å unngå dem.

Det er vanlig å dele fobier inn i tre undergrupper; agorafobi, sosial fobi og spesifikke fobier.

Agorafobi

Agorafobi er frykt for store menneskemengder, offentlige plasser, å reise alene eller å være hjemmefra. Angsten utløses ofte av følelsen av ikke å komme seg vekk, at det ikke finnes retrettmuligheter.

Sosial fobi

Sosial fobi vil si overdreven redsel for:

- å få for mye oppmerksomhet eller å oppføre seg på en pinlig eller nedverdigende måte.

- å si eller gjøre noe dumt, bli latterliggjort eller få kritikk.

- at andre skal syne en er dum eller klønete.

Spesifikke fobier

Spesifikk fobi vil si overdreven frykt for spesifikke objekter eller situasjoner. For eksempel: høyder, å fly, heiser, slanger, edderkopper, mørke, tannleger, mus osv.

Behandling av fobier

Det er bred enighet om at eksponeringstrening er den mest effektive behandlingsform overfor fobier. Eksponeringstrening går i korte trekk ut på at personen med fobi i kontrollerte former og i eget tempo nærmer seg (enten fysisk eller mentalt) objektet, stedet eller situasjonen han/hun frykter. Personen vil da erfare at angstreaksjonen avtar raskt og at de fryktede forestillingen ikke blir realitet. Personen nærmer seg ikke objektet ytterligere før denne erfaringen er gjort. Ved eksponeringstrening er det viktig art personen blir ledsaget av en kyndig fagperson som han/hun er trygg på.

Det anbefales at du også leser om angst for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du selv kan gjøre etc.

Generelt om angst

Obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelser)

Tvangslidelser er tanker og handlinger som gjentas i overdreven grad. Handlingene/tankene oppleves ikke som de er styrt utenfra (f.eks. av andre mennesker). Tvangstankene/-handlingene oppleves som ubehagelige, og personen prøver å motarbeide dem uten å lykkes. Det gir ingen glede å utføre handlingene eller tenke tanken.

Disse tankene og handlingene er ofte relatert til angst for smitte, brann, innbrudd, å skade eller drepe noen. For å sikre seg mot slike tanker eller impulser gjør personen andre handlinger. For eksempel overdreven vasking av hendene for å ikke være redd for/tenke på bakterier, overdreven sjekking av at kokeplaten er skrudd av for ikke å tenke på/være redd for brann osv.

Behandling av tvangstanker og tvangshandlinger

Den mest effektive behandlingsformen for tvangshandlinger/-tanker er eksponeringstrening med responsforhindring. Det vil si at personen blir utsatt for situasjonen eller objektet som utløser tvangshandlingene eller tvangstankene og blir oppfordret til å ikke utføre tvangsritualene. Hensikten er at personen skal oppleve at angsten ikke bare stiger og stiger, men at den når en topp og synker raskt igjen. På denne måten opplever personen at han/hun kan kontrollere angsten.

Det finnes også effektive medisiner mot tvangshandlinger og tvangstanker. Effekten varer dessverre i liten grad etter at man slutter med medisinene.

Det anbefales at du også leser om angst for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du selv kan gjøre etc.

Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD)

PTSD er en type angst som kan oppstå hos mennesker som har vært utsatt for spesielt skremmende opplevelser, for eksempel, vold, tortur, voldtekt, krig, ulykker osv. Risikoen for utvikling av PTSD etter slike opplevelser øker hvis hendelsen kommer uten forvarsel, hvis personen ikke er trenet til å mestre en slik hendelse og/eller hvis traumet er knyttet til aktive overgrep fra andre personer. Lidelsen kjennetegnes ved at personen gjenopplever den skremmende hendelsen gjentatte ganger, både i våken og sovende tilstand. Gjenopplevelsen fører til angstanfall. Disse anfallene kan igangsettes når personen opplever syn, lukter, lyder eller andre sanseinntrykk som minner om den dramatiske opplevelsen de engang har hatt.

Et kjennetegn ved PTSD er at angstanfallene i liten grad dempes med tiden, verken i hyppighet eller i intensitet. Det er typisk for personer med PTSD at de drømmer samme drøm om og om igjen, uten at innholdet endrer seg over tid. Som ved andre angstlidelser bruker personen mye tid og energi på å unngå å bli minnet om hendelsen. Denne unngåelsesadferden kan bli så markert at det kan utvikle seg til en fobi.

Personer som lider av PTSD er ofte veldig på vakt. Personen har lett for å skvette til ved uforberedte lyder og inntrykk. Økt irritabilitet og aggresjon kan bli et resultat av denne på-vakt-beredskapen.

Personer som har overlevd ulykker der andre har blitt drept, kan utvikle sterk skyld- og skamfølelse over at de overlevde, og at den eller de andre ikke gjorde det. Personer som har blitt utsatt for blind vold, voldtekt eller andre dramatiske situasjoner de ikke har kunnet forutsi, tar ofte på seg skylden for denne hendelsen for på den måten å ha en følelse av å ha kontroll. En slik følelse av kontroll kan gjøre det lettere for personen å oppleve verden som forutsigbar.

Behandling av posttraumatisk stressforstyrrelse

Samtaleterapi har vist seg effektiv i forbindelse med PTSD. Da det ofte har vært flere med på den traumatiske hendelsen som førte til PTSD, er det også vanlig med gruppebehandling. Terapien går i korte trekk ut på å gjennomgå den dramatiske erfaringen, slik at man lærer seg å leve med erfaringen. Det er også viktig at pasienten erkjenner sin egen rolle i erfaringen, og å gi personen en opplevelse av mestring, både nå og i den aktuelle situasjonen

PTSD ledsages ofte av depresjon. Antidepressive medisiner kan da være effektivt.

Det anbefales at du også leser om angst for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du selv kan gjøre etc.

Generelt om angst

Lenker

Angstringen – Angstringen driver selvhjelpsgrupper for personer med angstlidelser.