BARNEOPPDRAGELSE
| Råd om barneoppdragelse | Hvor kan vi få hjelp? | Forsiden |
Alle barn er forskjellige og trenger ulik oppfølging. Søsken trenger også ulik oppfølging og tilrettelegging. Et opplegg som har vært uproblematisk for to, trenger ikke å være bra for tredjemann. Det du selv ikke hadde vondt av da du var liten kan være uheldig for ditt barn.
Alle voksne er også forskjellige og opptrer ulikt overfor sine barn. Det noen foreldre gjør, kan andre synes er uhørt. Det er alltid lett å synes noe om hva andre gjør.
Siden både barn og voksne er så forskjellige kan man ikke lage en oppskrift for hvordan man skal oppdra barn. Det finnes imidlertid en del grunnprinsipper som kan være nyttige å kjenne til og å tenke over når man oppdrar barn. Slike prinsipper kan spesielt være nyttige å skjele til når man føler at det er noe man ikke får til. Noen av disse prinsippene har vi samlet her:
Gi belønning for ønsket oppførsel. Ros og skryt er den beste belønningen som kan gis. Ros og kos er ofte bedre belønninger enn materielle ting. Et belønningsopplegg bør ikke vare lenger enn til en hensiktsmessig adferd er etablert.
Ros og skryt kan ikke overdrives, men den må være ekte. Alle barn liker at foreldrene viser at de er stolte av dem (spesielt når andre kan se eller høre det).
Det er viktig at barn opplever at de er flinke. Også i forhold til ting som vi ofte tar som selvfølger. Fortell barnet dit ofte at han/hun er flink selv i forhold til bagatellmessige ting.
Belønning er mer effektivt enn straff! Straff ikke med annet enn inndragelser av goder/rettigheter. Straff aldri ved å ta bort trygghet og kjærlighet eller ved å påføre smerte.
Gi barnet umiddelbare og hyppige tilbakemeldinger og konsekvenser. Reaksjoner som kommer umiddelbart etter en handling er langt mer effektive enn store reaksjoner som kommer senere.
Det gir størst uttelling hvis belønning og straff står i sammenheng med adferden (man kan trekkes i lommepenger for ødeleggelse, men ikke for å komme for sent hjem).
Vær tydelig og konsekvent. Barn liker forutsigbarhet. Tydelighet gir forutsigbarhet. Ha faste regler, uavhengig av når og hvor. Gi samme reaksjon hver gang. Begge foreldrene bør reagere likt.
Vær føre var. Minn barna om regler som barnet kan komme til å bryte i forkant av situasjoner som kan bli vanskelige.
Skjenn på handlinger, ikke på person (”Det er ikke snilt å gjøre sånn” fremfor ”Du er ikke snill” eller ”Du er slem”).
Prøv å ikke handle i affekt. Når det koker over: Stopp opp og tenk et skritt lenger. Det er lov å trekke seg ut av en situasjon for å få oversikt for så og komme tilbake med mer overveide løsninger og reaksjoner.
Ikke prøv å endre alt på en gang. Ta et problemområde av gangen. Det viktigste først.
Tilgi! Bli ferdig med episoder som har oppstått.
Å oppdra barn er vanskelig. Søk hjelp når det er noe du ikke får til før du blir utslitt.
NB! Oppmerksomhet fra foreldrene er belønning for barn. Negativ oppmerksomhet er også belønning, spesielt for de barna som synes de får for lite oppmerksomhet. (Husk at barnets opplevelse av nok oppmerksomhet kan være svært forskjellig fra din).
Noe å tenke over for alle og enhver: Er den positive oppmerksomheten du gir dine barn like kraftig som den negative? Det er lett å rope når man er sint, men jubler du like høyt når barnet får til noe?
Hvis du trenger tips eller veiledning i forhold til barneoppdragelse kan du henvende deg til familierådgivingskontoret eller helsestasjonen i den kommunen/bydelen du bor.