ENURESE (barn som tisser på seg)
| Hva er ..? | Utbredelse | Årsaker | Behandling | Prognose |
| Hvor kan vi få hjelp? | Forsiden |
De fleste barn slutter med bleie mellom andre og fjerde leveår. For enkelte barn kan imidlertid dette med å kjenne når man må tisse og å gå på do i tide være vanskelig. Problemer med å tisse på seg kalles på fagspråket enurese. For å få diagnose enurese må barnet være over fem år. Barn mellom 5 og 7 må tisse på seg om dagen eller natten minst to ganger i måneden for å få diagnosen. Barn over syv år må tisse på seg minst en gang i måneden.
Fagfolk skiller mellom to typer enurese; primær og sekundær. Primær enurese er når barnet aldri har vært tørt. Sekunder enurese er når barnet begynner å tisse på seg etter å ha vært tørr en periode (over et år). Man skiller også mellom enurese om natten og om dagen.
10-20 prosent av fem år gamle barn og ca fem prosent av ti år gamle barn har problemer med å holde seg tørre om natten. Bare en til to prosent av barn over ti år har de samme problemene. Det er betydelig flere gutter enn jenter som har disse problemene.
Mellom to og åtte prosent av fem år gamle barn har problemer med enurese om dagen. For ti åringer gjelder det bare cirka en prosent. 60-80 prosent av de som tisser på seg om dagen, tisser også på seg om natten. Det er flere jenter enn gutter som tisser på seg på dagtid.
Enurese er sjelden forbundet med psykiatriske forstyrrelser. Men mange barn opplever det psykisk belastende å tisse på seg, eller å være redd for å tisse på seg.
Primær enurese skyldes antakelig umodenhet i den delen av hjernen som regulerer blærefunksjonen. Omlag 70% av barn med primær enurese har foreldre som har hatt samme problem. Dette kan tyde på at det er en stor arvelig komponent når det gjelder primær enurese.
Når det gjelder sekunder enurese tenker man seg at den største årsaksforklaringen er psykososialt stress. Spesielt ser en at barn som opplever tap (skilsmisse, død i familien), søskensjalusi og traumatiske hendelser kan få problemer med sekundær enurese. Sosiale faktorer som trangboddhet, dårlige toaletthygiene og lignende kan i tillegg være med å opprettholde problemet. For tidlig pottetrening kan også være en årsak til sekundær enurese. Barn er vanligvis verken kognitivt eller språklig modne for å si i fra når de må tisse før 18-24 måneders alder.
Barn som har problemer med å holde seg tørre må alltid først gjennom en somatisk undersøkelse hos lege. Den somatisk utredning gjøres for å sjekke om det kan være kroppslige (somatiske) årsaker til enuresen. Hvis en ikke finner kroppslige årsaker er det flere behandlingsteknikker som er mulige:
Alarm-matte.
Det er mulig å få tak i spesiallagde laken som er koblet til en ringeklokke som ringer når den blir våt. Barnet vil da våkne, og kan eventuelt tisse ferdig på toalettet. Etter en stund vil barnet våkne umiddelbart etter at det begynner å tisse. Til slutt våkner barnet før det tisser, slik at det rekker å gå på toalettet. Det tar vanligvis fra 3 til 6 uker før en ser effekt av alarm-matten. Fra barnet er seks år kan det klare denne formen for behandling. For at denne behandlingsformen skal være effektiv er det viktig at både barnet og familien er positivt innstilt til metoden. Behandlingen må følges opp av behandler som gir råd og veiledning til familien underveis. Behandling med alarm-matte er den behandlingsformen som har den klart beste effekten. 70-80 % av barn som bruker denne metoden blir tørre i løpet av tre måneder. Metoden har også vist seg meget effektiv ved tilbakefall. Dessuten er det ingen bivirkninger ved bruk av alarm-matte. Alarm-matter kan man låne gjennom helsestasjoner eller via skolehelsetjenesten.
Kognitiv adferdsterapi.
Det har også vist seg effektivt å behandle enurese gjennom kognitiv adferdsterapi. En metode for dette er å lage registrerings og belønningssystemer for barnet. Det er da viktig at barnet er med i utformingen av systemet og ikke minst med på utvelgelse av premiene. Slike belønningsopplegg bør gjøres i samråd med psykolog.
Medisinering
Det finnes medikamenter som øker nyrenes reabsorbering av væske. På den måten konsentreres urinen slik at væskemengden blir mindre. Medikamentet tas som nesespray før sengetid. Denne formen for medisiner har vist seg effektiv for 70% av barn med enurese.. Slike medikamenter virker raskere enn alarm-matte, men virkningen opphører når medisineringen opphører. Medikamentet gis ikke ved nyresykdom. For å unngå vannintoksikasjon bør ikke barnet drikke for mye før leggetid. Det kan gi såre neseslimhinner og neseblødninger, men ellers ingen andre kjente bivirkning.
Antidepressive medisiner har også vist seg å ha en effekt på enurese. Det er uenighet om hvordan disse medisinene påvirker kroppen slik at enurese i mange tilfeller opphører. Ved behandling med antidepressive medisiner blir 1/3 helt bra, 1/3 blir bedre og 1/3 fortsetter å tisse på seg. Om man ikke oppnår gunstig virkning i løpet av fire uker avbrytes behandlingen. Hvis man stopper medisineringen er det stort tilbakefall. Det finnes også en fare for forgiftning, så denne behandlingsmetoden anbefales sjeldent.
Ubehandlet vokser nesten alle seg fra enureseproblemet. De fleste med disse problemene har imidlertid god nytte av behandling.
Hvis du har et barn som har problemer med å holde seg tørr bør du kontakte din primærlege, helsesøster eller helsestasjonen i den kommunen/bydel du bor. De kan hjelpe dere eller sette dere i kontakt med andre hjelpeinstanser som kan gi dere hjelp.
Behandlingsformene er relativt enkle og kan administreres av familien selv. I familier med flere andre vanskelige problemer er behandlingen ofte mer krevende, og det kan være nødvendig med spesialisthjelp (Barne- og ungdomspsykiatrien).