DEMENS
| Hva er..? | Symptomer | Behandling og prognose | Hva gjør jeg? |
| Pårørende | Ulike typer | Lenker | Forsiden |
Demens er en samlebetegnelse på tilstander hvor en person fungerer dårligere intellektuelt eller kognitivt sett enn tidligere i livet. Personens kognitive kapasitet reduseres, dvs at personen husker dårligere, har mindre evne til å konsentrere seg, til å oppfatte ting i sine omgivelser og til å skaffe seg oversikt. Å løse oppgaver og sammenholde informasjon blir også vanskeligere. Personlighetsendringer kan forekomme.
Ved demens finner man en reduksjon av hukommelse og av andre kognitive evner, som planlegging og organisering og generell bearbeiding av informasjon. Følelser og sosiale forhold endrer seg – humøret svinger, irritabilitet eller apati er ikke uvanlig. Personen kan være forvirret og ikke vite hvor han eller hun er, eller glemme ting som akkurat har funnet sted. Demens skyldes ikke større hodeskader eller en psykisk lidelse.
Behandling og prognose ved demens
En del av skadene man ser på hjernen ved demenstilstander er irreversible, dvs at de ikke kan ”repareres”. Enkelte medisiner og andre behandlingstiltak finnes imidlertid. Ved noen tilstander kan medisiner lette på symptomene, selv om de kognitive symptomene som regel forblir uforandret. Andre tiltak er kognitive gjenopptreningsprogrammer, men i noen tilfeller må vi nok innse at det er lite å gjøre for den som rammes. Tilstanden kan etter hvert bli så invalidiserende at personen må flytte på et behandlingssted med døgnbemanning.
Hva kan jeg gjøre for å unngå demens?
Ved en rekke av disse demenstilstandene er det knyttet usikkerhet til årsakene. Dette gjør det også vanskelig å vite hva man kan gjøre for å forebygge lidelsen, om mulig. Det eneste vi vet er at vaskulær demens er knyttet til kosthold, og tiltak blir derfor liknende som for andre livsstilssykdommer. Lever du sunt har du større sjanse for å unngå dem.
Hva kan jeg gjøre som pårørende til en person med demens?
Å oppleve at en av ens nærmeste endrer seg, både i personlighet og gjennom å huske mindre, er en smertefull opplevelse for de fleste og kan sammenlignes med å miste noen. Det kan gi både sorgreaksjoner og en god del frustrasjon. Ofte skjer utviklingen gradvis, og da må vi kunne anta at personen er klar over at noe er i ferd med å skje med en selv og at dette kan gi en hel del negative følelser. I en slik situasjon er det viktig at de nærmeste prøver å holde sin frustrasjon tilbake og behandle personen med respekt. Det er viktig å snakke i enkle setninger, slik at det er lettest mulig å forstå hva en mener, og forsøke å unngå og bli sint.
Mange sykehjem har tilbud til pårørende, hvor de kan møtes og få hjelp til å takle sin situasjon.
Nasjonalforeningens Demenslinje gir informasjon om behandling og omsorg for demenssyke og deres pårørende: tlf 815 33032 mandag-fredag kl.9-15.
| Alzheimers | Vaskulær demens | Huntingtons | Parkinsons |
| Multippel sklerose | Creutzfeldt-Jakobs | HIV demens |
Ca 7% av befolkningen over 65 år rammes av Alzheimers sykdom, og rundt 65% av alle mennesker med demens har denne typen. Vi vet ikke årsaken til Alzheimers sykdom på det nåværende tidspunkt, men en del risikofaktorer som kan gjøre en person sårbar for tilstanden har vært foreslått. Noen mener at tilstanden er genetisk betinget. Det har også vært stilt spørsmål om gjentatte slag mot hodet eller eksponering for giftstoffer, spesielt aluminium, kan høyne risikoen for Alzheimers sykdom. Det foregår også en del forskning i forhold til om proteinproduksjonen er annerledes hos mennesker som rammes av Alzheimers sykdom.
Det er ikke mulig å fastslå sikkert at en person lider av Alzheimers sykdom før ved undersøkelser av hjernen etter personens død. Diagnostisering når personen er i live skjer ved at man fra personens atferd og ferdigheter slutter seg frem til at det dreier seg om lidelsen.
Aricept er et medikament som virker den gjennom å bremse utviklingen av demens, ikke å reversere den. Utviklingen vil uansett fortsette slik at personen til slutt, selv om dette kan ta flere år, vil trenge hjelp til alle daglige gjøremål og ikke lenger er i stand til å kommunisere med omgivelsene. Aricept er et relativt dyrt medikament. Man må betale en egenandel på 1200,-, deretter får man dekket to tredjedeler av overskytende beløp.
Dette er en samlebetegnelse på demenstilstander som skyldes vaskulære forhold, dvs forhold som har med blodårene i hjernen å gjøre. Gjentatte små infarkt eller blødninger i hjernen gir skade på nervecellene i området. Dette kan etter hvert føre til store kognitive svekkelser. Risikofaktorene er som for hjerteinfarkt, nemlig høyt blodtrykk, høyt fettinnhold i blodet og røyking.
Vaskulær demens innebærer at nerveceller dør, og en slik skade kan man ikke reparere. Hvis skaden på cellene i hjernen ikke er svært omfattende er det imidlertid mulig med kognitiv gjenopptrening.
Flere tilstander har demens som en del av sykdomsbildet. Andre symptomer kan imidlertid være mer fremtredende enn demensen. Dette er noen slike tilstander:
Dette er en arvelig lidelse, som vanligvis viser seg i 40-årsalderen. En forelder med Huntingtons lidelse vil overføre sykdommen til halvparten av sine barn. Dette kalles på fagspråket autosomal dominant overførsel. I 1993 identifiserte man kromosom 4 som stedet hvor Huntingtons lidelse overføres. 7 mennesker pr.100.000 har Huntingtons lidelse, men disse tallene har vist seg å variere fra land til land.
Symptombildet preges spesielt av ufrivillige spastiske bevegelser eller kraftige rykninger, men er også forbundet med endringer i personligheten (som gemytt og temperament) og kognitive svekkelser.
Huntingtons er en alvorlig lidelse. Gjennomsnittlig lever et menneske 18 år etter at sykdommen har brutt ut, mens noen lever i opp til 30 år med lidelsen. Alle mennesker med Huntingtons lidelse blir demente, med mindre de dør før sykdommen har kommet så langt. Behandling skjer gjennom bruk av nevroleptika (som også brukes ved psykoser) og er rettet inn mot de motoriske forstyrrelsene, ikke mot demensen.
0.1-0.2% av befolkningen lider av denne sykdommen, som er kjennetegnet ved motoriske forstyrrelser. Hendene skjelver når kroppen ellers er i ro, man har vansker med å igangsette bevegelser og kan tape finkoordinasjonen. Ofte er sykdommen ledsaget av kognitive svekkelser.
I 80% av tilfellene er det ukjent hva som har forårsaket lidelsen. I andre tilfeller mener man at den skyldes ettervirkninger av virusinfeksjoner, gjentatte hodetraumer, eksponering for giftstoffer eller for eksempel bruk av det narkotiske stoffet MPTP ("angel dust"). Et område i hjernen som heter substantia nigra som bla. er knyttet til motorikk, er involvert i Parkinsons lidelse. Behandling med medisiner som øker effekten av signalstoffet dopamin i hjernen, bedrer både motoriske og kognitive symptomer, men denne virkningen blir borte etter noen års behandling. De fleste overlever 10-15 år etter at man merker de første symptomene, og flesteparten lever til de er over 75 år.
30 til 80 mennesker pr.100.000 har MS. 40-60% av de som rammes får kognitive svekkelser, men få av disse menneskene kan betegnes som demente. Vi har valgt å ta med MS her likevel.
MS bryter vanligvis ut rundt 30-årsalderen og er kjennetegnet ved svakhet eller tap av kontroll over kroppsdeler, synsforstyrrelser og tretthet. Man er usikker på hva årsaken er, men det antas at virusinfeksjoner i barndommen i tillegg til en genetisk sårbarhet spiller en rolle. Det er også et faktum at sykdommen er mer utbredt i tempererte soner enn i tropiske soner, uten at man helt vet hvorfor det er slik.
Ved MS angripes myelin; et fettlag som omgir nervecellene og sørger for at nerveimpulsene går fort. Selve nervecellene ødelegges ikke, men overføringen av nervesignaler forringes. Etter hvert dannes et grått, sklerotisk plakklag i de aktuelle områdene av hjernen, spesielt rundt ventriklene (de væskefylte hulrommene i hjernen). MS kan ramme hele nervesystemet, men ofte er det nervefibre i det optiske system, i hjernestammen og ryggmargen det går ut over.
Man kan dele MS inn i to undertyper. 90% av alle med MS har et sykdomsforløp preget av tidvise oppblomstringer av symptomene, før de mer eller mindre blir borte igjen. Disse oppblomstringene påvirker likevel nervecellene, slik at det på lengre sikt skjer en forverring av symptomene. Den andre typen MS har et jevnere forløp, med en stadig forverring av tilstanden. Ca 10% rammes av denne typen, hvor utviklingen skjer raskere. Det finnes også en annen måte å dele inn MS på, nemlig etter om hovedsakelig hjernen eller ryggmargen er involvert. Den første gruppen har for det meste bevegelsesproblemer, mens den andre har kognitive svekkelser.
Når det gjelder behandling av MS foregår det mye forskning. Det undersøkes bl.a. om medisiner mot infeksjoner kan være nyttig ved MS kjennetegnet av oppblomstringer av symptomene.
Symptomene ved denne lidelsen er hukommelsesvansker, personlighetsforandring, atferdsendring, samt motoriske vansker i form av svakhet og manglende koordinasjonsevne. Creutzfeldt-Jakobs er smittsom i den forstand at den kan overføres. Det skjer imidlertid ikke gjennom virus som ofte skjer ved andre infeksjoner, men gjennom at man spiser infisert kjøtt. Når en person har blitt infisert, skjer sykdomsutviklingen hurtig: etter fra et par måneder til et år faller han/hun i koma og dør.
HIV-viruset invaderer og ødelegger nerveceller, i tillegg å gjøre annen skade. Dette kan føre til kognitive svekkelser som hukommelsesproblemer, forvirring og oppmerksomhetsvansker. Medisiner som hjelper mot HIV-viruset eller AIDS kan også behjelpe disse symptomene.
Picks lidelse er en annen demenstilstand.
Nasjonalforeningens demenslinje - opplysningstjeneste for mennesker med demens og deres pårørende.
Alzheimer - Scotland - en engelskspråklig side med bl.a nyttig informasjon om hvordan pårørende kan håndtere demens.