PSYKOSER
| Hva er..? | Symptomer | Schizofreni | Paranoide psykoser |
| Akutte psykoser | Årsaker | Behandling | Prognose |
| Hva gjør jeg? | Pårørende | Lenker | Forsiden |
En psykose er en forvirringstilstand, hvor personen opplever verden på en annen måte enn de fleste andre. Det finnes mange varianter av psykoser, men likevel en del felles trekk.
Kjennetegn ved psykoser er:
Vrangforestillinger – meninger og oppfatninger som ikke deles av andre og som vanskelig lar seg endre.
Hallusinasjoner – å se, høre eller lukte noe som ikke er tilstede slik andre mennesker kan bedømme det.
Annerledes tenkning – følger andre tankebaner enn de fleste mennesker, kan vise seg i usammenhengende og uforståelig tale.
Annerledes følelsesliv – kan mangle utrykk for følelser eller vise annerledes følelser enn det andre mener er passende.
Sosial isolasjon – trekker seg tilbake fra venner og familie, snakker mindre, holder seg innendørs.
Alle kjennetegn er ikke tilstede hele tiden ved alle psykotiske tilstander. Nedenfor følger en beskrivelse av ulike typer psykoser
ULIKE PSYKOSETILSTANDER
Ordet schizofreni har de fleste hørt. Det er et uvanlig ord og uten tvil omspunnet med en hel masse myter. Det betyr ”spaltet sinn”, men innebærer ikke at man er splittet i flere personligheter. Å oppleve at en selv har svært ulike identiteter hører inn under en annen lidelse. Når man da på spøk sier at man følte seg "helt schizofren", for eksempel i en situasjon hvor man ikke var sikker på om man følte det ene eller det andre, eller følte seg revet mellom motstridende synspunkter, brukes ordet på en fullstendig gal måte.
Schizofreni er én type psykose og kanskje den mest kjente. Den har flere undergrupper, avhengig av hvilke symptomer som er mest fremtredende. Schizofreni debuterer (dvs at symptomene viser seg første gang) gjerne tidlig, i alderen 16-30 år, litt tidligere for gutter enn for jenter.
Generelt kan man si at schizofreni er kjennetegnet ved spesielle forandringer i tenkning og sanseoppfatning. Ofte gir personen i mindre grad uttrykk for følelser enn før eller viser følelser som ikke er passende i situasjonen. Personen kan ha en oppfatning om at andre kan lese hans eller hennes tanker eller styre dem. Det er vanlig å høre stemmer ingen andre hører, og disse stemmene kommenterer ikke sjelden hva personen gjør. Dette er bare noen eksempler på hva schizofreni kan innebære.
Dette er lidelser hvor vrangforestillinger er det viktigste kjennetegnet. Innholdet i vrangforestillingene kan være at man føler seg forfulgt, at man er overbevist om at man er syk eller har en misformet kropp, eller at man selv er en spesielt viktig person. Denne diagnosen skal selvfølgelig ikke stilles hvis det faktisk er slik at personen for eksempel blir forfulgt. Det er usikkert hvilken rolle genetiske faktorer og livspåkjenninger spiller for debut av lidelsen.
Akutte og forbigående psykoser
Mens schizofreni gjerne debuterer tidlig, kan andre typer psykoser som i større grad er knyttet til livshendelser, ramme mennesker også i eldre aldersgrupper.
Dette er psykotiske lidelser som har en akutt start, dvs at perioden fra en ikke-psykotisk tilstand til psykose er kortere enn to uker. Ofte ser man rask veksling mellom forskjellige psykotiske symptomer. Disse psykosene er ofte forbigående, som navnet tilsier, og ikke sjelden har livspåkjenninger som dødsfall eller uventet tap av partner eller jobb skjedd rett forut i tid. Det må likevel påpekes at dette på langt nær alltid er tilfelle.
Det er fremdeles mye som er uklart når det gjelder hva som forårsaker en psykose, men vi vet at arv spiller en rolle. Når man har nære slektninger som har vært psykotiske, er sjansen større for å få en psykose. Det er imidlertid ikke slik at dette skjer uansett. Ofte er det sånn at personen utsettes for belastninger som utløser psykosen. Slike belastninger kan være brudd i nære relasjoner, store forandringer i livet, som å skifte skole eller jobb eller å oppleve traumer av forskjellige slag. Noen ganger ser vi også at bruk av narkotiske stoffer kan være med på å gjøre et menneske psykotisk. Når det gjelder schizofreni vet vi at det ikke oppstår p.g.a. noe foreldrene har gjort galt. Dessverre har det motsatte blitt hevdet tidligere.
Det foregår mye forskning på psykotiske tilstander, og vi vet en del om hva som fungerer av hjelpetiltak. Psykoser trenger behandling av fagfolk. Det beste er ofte å kombinere flere typer behandling. De hjelper sammen, men har ikke samme effekt om de gis alene. Det er tre former for hjelp man har kommet frem til gjennom forskning:
Medisiner
Samtalebehandling med en lege, psykiater eller psykolog
Familiearbeid: Ofte har de pårørende stort behov for informasjon, da det å se et menneske bli psykotisk kan være både skremmende og vanskelig å forstå.
En schizofreni-diagnose har tradisjonelt blitt forbundet med et helt liv på psykiatrisk institusjon. Dette er ikke lenger tilfelle. Mange som på et tidspunkt i livet sitt har fått en slik diagnose fungerer etter hvert bra. Nyere forskning tyder på at en tredjedel vil klare seg godt, en tredjedel vil trenge hjelp i vanskelige perioder, mens en siste tredjedel vil ha bruk for utstrakt hjelp fra behandlingsapparatet. Andre typer psykoser, som er utløst av store påkjenninger og har en akutt start, har gode muligheter for bedring.
Å begynne og høre stemmer eller å ha andre psykotiske opplevelser som er beskrevet her, er for de fleste mennesker en skremmende opplevelse og har blitt sammenlignet med å bli utsatt for et traume. Hvis du har opplevd dette, eller synes du kjenner deg selv igjen i andre av symptomene som er beskrevet her, kan det være en god idé å snakke med noen du stoler på. Kjenner du en lege du har tillit til, kan vedkommende hjelpe deg med henvisning til spesialisthelsetjenesten i form av psykiatriske poliklinikker. Rådgiver på skolen eller helsesøster er andre personer man kan ta kontakt med. Du kan også ringe ulike foreninger, for eksempel Mental Helse, telefon 810 30 030 og Kirkens SOS 815 33 300 hele døgnet.
Hva kan jeg som pårørende gjøre?
Hvis du kjenner noen med slike symptomer, forsøk å snakke med vedkommende og få han eller henne med til en lege. Legen kan henvise videre til en psykiatrisk poliklinikk. For egen del er det nyttig å skaffe seg kunnskap om psykoser. Et kjennetegn ved tilstanden er at personen er sårbar for kritikk. Dette er det derfor viktig å forsøke og unngå.
TIPS-prosjektet - omhandler et delvis norsk forskningsprosjekt med fokus på tidlig intervensjon.
The Schizophrenia Homepage - et omfattende nettsted om schizofreni, for fagfolk, pårørende og de som selv er rammet av lidelsen.