SØVNFORSTYRRELSER
| Hva er..? | Insomnia | Hypersomnia | Narkolepsi |
| Søvnapné | Søvnrytmeforstyrrelse | Natteskrekk | Mareritt |
| Behandling | Søvnråd | Lenker | Forsiden |
Hvis man har problemer med søvn i en grad som gir negative innvirkninger på ens liv, enten følelsesmessig, i forhold til jobb eller sosialt (venner, familie), kan man ha en søvnforstyrrelse. Noen har problemer med innsovning, andre sover urolig, noen våkner tidlig om morgenen, andre har vansker med å holde seg våken i løpet av dagen. Det finnes også mer alvorlige søvnlidelser som krever eksperthjelp, som søvnapné og narkolepsi. Søvnforstyrrelser opptrer også samtidig med enkelte psykiske lidelser, medisinske tilstander eller rusmisbruk, men her finner du informasjon om søvnforstyrrelser separat.
ULIKE TYPER SØVNFORSTYRRELSER
En person med insomnia har vansker med å sovne, opprettholde søvnen eller sover dårlig. Han eller hun klager ofte i tillegg over mild angst, humørforstyrrelser og redusert konsentrasjonsevne eller hukommelse. Dette regnes ikke som årsak til, men som kjennetegn ved tilstanden. Noen mennesker er mer utsatt for å utvikle insomnia. I andre tilfeller skyldes tilstanden stress. Det er ikke uvanlig at en ond sirkel utvikler seg. Personen begynner å grue seg til sengetid fordi det er forbundet med søvnmangel. Både seng, soverom og leggeritualer kan få negative assosiasjoner og bidra ytterligere til problemene. Bedring av egen søvnhygiene er ofte et nyttig tiltak (se Søvnråd). Plagene er for de fleste av forbigående natur.
En person med hypersomnia preges av en søvnighet om dagen i så stor grad at det skaper problemer, enten relatert til jobben, sosiale forhold eller den generelle livskvaliteten. Å våkne om morgenen er ofte en omstendelig affære. De føler seg ofte søvndrukne og groggy og kan trenge lang tid på å våkne. Hypersomnia skyldes ofte dårlig søvnhygiene og er i mange tilfeller enkelt å behandle (se Søvnråd).
Dette er en arvelig søvnforstyrrelse som er kjennetegnet ved søvnighet og plutselige søvnanfall i løpet av dagen. Katapleksi, dvs et plutselig tap av muskelkraft med påfølgende emosjonelle utbrudd (latter, sinne) er et annet kjennetegn. Det er også søvnparalyse, dvs at personen våkner opp fra nattesøvnen uten å kunne bevege seg. Hypnagoge hallusinasjoner er ikke uvanlig. Det vil si at personen opplever meget levende bilder og drømmer i overgangen mellom søvn og våken tilstand. Noen opplever dette også i våken tilstand.
Narkolepsi skyldes genetiske forhold og kan ikke kureres. Tilstanden kan imidlertid behandles, og det er nødvendig å konsultere en søvnspesialist.
Søvnforstyrrelser relatert til pusten (søvnapné)
Personen slutter av ulike årsaker å puste eller puster mindre effektivt når han eller hun sover. Som en konsekvens av dette våkner personen for å kunne puste normalt igjen. Dette forringer kvaliteten på søvnen og gjør at man føler seg mindre uthvilt. Andre følger som ikke er uvanlig, er trøtthet om dagen og høneblunder som man ikke har planlagt.
Søvnapné forverres med tiden om den ikke behandles, og kontakt med søvnspesialist er nødvendig.
Forstyrrelse av søvn-våkenhetsrytmen
Dette finnes særlig hos mennesker som jobber skift og hos mennesker som ofte reiser på tvers av tidssoner. De klager over avbrutt søvn eller at søvnen ikke finner sted når de ønsker i forhold til sine timeplaner.
I behandlingen forsøker man å få personens indre og ytre klokke i overensstemmelse med hverandre. Hvis det er reising over tidssoner som er årsaken, går det over etter hvert og det indre uret kommer i overensstemmelse med det ytre. For hver tidssone man krysser, regner man at det tar et døgn før klokkene igjen er i overensstemmelse. Lysbehandling har vist seg nyttig, det samme har tilførsel av stoffet melatonin.
Personen gir fra seg et plutselig skrik og våkner delvis, ofte er han/hun også forvirret. Dette skjer når han eller hun befinner seg i den drømmeløse fasen av søvnen, og er derfor heller ikke knyttet til drømmer. Ikke sjelden har personen glemt episoden neste morgen. Ofte starter dette når man er mellom 5 og 12 år, og forsvinner av seg selv i ungdomstida. Skjer debuten i voksen alder, har man ofte andre psykiske plager i tillegg.
Mareritt er noe de fleste mennesker har opplevd en eller flere ganger i sitt liv. Det er ikke snakk om en søvnforstyrrelse før marerittene skaper alvorlige problemer for personen, enten følelsesmessig eller i forhold til venner/familie eller jobb. Tilstanden er kjennetegnet ved gjentatte oppvåkninger fra søvn p.g.a. ubehagelige drømmer. Innholdet i disse drømmene dreier seg ofte om trusler mot personen. Ofte er det slik at drømmene har et tema som gjentar seg og som er særlig relevant for personen. Mareritt rammer alle aldersgrupper, og debuterer oftest i 3-5årsalderen. I noen tilfeller er marerittet utløst av emosjonelt stress.
Behandling av søvnforstyrrelser
Noen av søvnforstyrrelsene krever behandling av søvneksperter. Dette gjelder narkolepsi og søvnapné. Det finnes søvnsentra man kan ta kontakt med, for eksempel Bergen Søvnsenter eller søvnsenteret tilknyttet Ullevål Sykehus.
En del andre tilstander kan man selv gjøre noe med:
Flere av søvnforstyrrelsene kan behandles med enkle hjelpemidler som gir bedre søvnhygiene.
Unngå å ta en høneblund om dagen hvis du har vansker med å sovne om kvelden
Ikke sov lenge i helgene for å ta igjen for tapt søvn i uka. Søvnbehovet samles opp til leggetid om kvelden og gjør det lettere å sovne
Legg deg og stå opp til samme tid hver dag, også i helgene
Tren ikke i timene før du legger deg
Følg samme rutiner hver kveld i timene frem til leggetid - trapp gradvis ned aktivitetsnivået ut over kvelden
Ikke spis store måltider i timene før du legger deg
Kutt ned på kaffe, te og røyk
Bruk sengen kun til søvn og sex, ikke til å spise eller se TV i
La hele soverommet kun dreie seg om søvn, ikke andre ting som arbeid
Ikke se på klokka hvis du våkner om natten og ikke får sove igjen
Ikke ligg i sengen uten å få sove, stå heller opp og gå til et annet rom
Forsøk å slappe av: massasje, varme bad eller kassetter med avslapningsteknikker kan være nyttige hjelpemidler
Bergen SøvnSenter - kompetansesenter for behandling av søvnforstyrrelser
Nasjonalt Kompetansesenter for ADHD, Tourette og Narkolepsi