| Hva er..? | Symptomer | Utbredelse | Årsaker |
| Behandling | Hva gjør jeg? | Pårørende | Prognose |
| Ulike typer | Lenker | Forsiden |
En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen er overopptatt av kropp, vekt og utseende, og kan kjenne seg styrt av slike tanker og følelser. Disse tankene og følelsene kan komme til å styre mye av livet til en person med spiseforstyrrelse, og hemme personens daglige fungering. Atferden fører til belastninger på kroppen, som i seg selv kan trenge behandling. Spiseforstyrrelser kan arte seg på ulike måter for ulike personer. For eksempel kan en person med spiseforstyrrelse la være å spise og nekte for at hun eller han er for tynn, miste kontrollen over matinntaket og spise for mye, eller vedkommende kan planlegge å spise mye og så kaste opp igjen eller bruke avføringsmidler for å kvitte seg med de ekstra kaloriene.
Anoreksi, bulimi og overspising vil bli behandlet separat.
En person med spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Det er dette som gjør at vi kan kalle spiseforstyrrelse for en psykisk lidelse. For en person med spiseforstyrrelse er kroppen blitt et språk for å takle følelser og livsproblemer. Personen har lav og svingende selvfølelse og kan oppleve å ha dårlig kontroll over deler av livet. Kontrollen over maten og over kroppen kan være et forsøk på å oppnå kontroll og bedre selvfølelse.
Det er ofte vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til en person med spiseforstyrrelse og å vite hvordan lidelsen skal forstås. Spiseforstyrrelsen i seg selv er preget av motstridende og blandete følelser (ambivalens). Personen vil både hjelpes og ikke hjelpes, hun/han kan og ikke kan, er sterk og samtidig svak, vil og vil ikke. Dette kan være uttrykk for personens indre kaos. En måte å forstå dette på er at spiseforstyrrelsen er en tydelig beskjed til omverdenen at vedkommende er forvirret og fortvilet.
Symptomer på spiseforstyrrelse
Nedenfor følger noen kjennetegn ved spiseforstyrrelser. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede samtidig hos en person med spiseforstyrrelse, ei heller betyr det at dersom en person har enkelte av kjennetegnene har vedkommende en spiseforstyrrelse.
Kjennetegn i forhold til mat: opptatthet av mat, spiser mindre, foretrekker å spise alene, velger lav-kalorimat, irritabel og stresset rundt måltider, endret atferd i forbindelse med mat (som å skjære maten i mange biter, flytte den omkring på tallerkenen eller smøre den utover), kaster og gjemmer mat (i servietter, lommer etc), forlater bordet rett etter måltidet og sørger for støy (som kan skjule at vedkommende kaster opp), overspising, oppkast, benekter sult når vedkommende opplagt må være sulten, drikker svært mye for å døyve sultfølelse.
Kjennetegn i forhold til humør og atferd: veier seg ofte, overdreven fysisk aktivitet, misbruk av avføringsmidler, bruker store klær for å skjule avmagring, søvnvansker, generell irritabilitet, sosial tilbaketrekning, insisterer på at man er for tjukk når man åpenbart ikke er det, trass og stahet, ekstrem frykt for vektøkning.
Fysiske kjennetegn: vekttap, vektsvingninger, manglende eller uregelmessig menstruasjon hos jenter, svimmelhet, tretthet, magesmerter og metthet ved små matinntak, lav kroppstemperatur og frysing, dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter, dunete hår i ansikt og på ryggen, mister kjønnshår og hår under armene, håret på hodet blir flatt og livløst, hovne kinn.
Utbredelse av spiseforstyrrelser
Nærmere 120.000 nordmenn antas å lide av en spiseforstyrrelse. Statens Helstetilsyn oppgir at opptil 40.000 unge under 18 år har alvorlige problemer i forhold til mat. Selv om anoreksi er den tilstanden man som oftest legger merke til er bulimi og overspising mange ganger hyppigere. De siste 30-40 årene har antall tilfeller av spiseforstyrrelser økt kraftig, spesielt har antall tilfeller av bulimi og overspising økt.
Meget strengt beregnet regner forskere med at ca. 2% av den kvinnelige befolkningen i den vestlige verden mellom 15-45 år har anoreksi eller bulimi. Av disse utgjør tilfeller med anoreksi 25%, mens bulimi står for 75%. Her er ikke overspising medregnet og tallene vil reellt sett være høyere. Det er ca. 30% av de med anoreksi som er i behandling, mens kun 6% av de med bulimi er i behandling.
Halvparten får spiseforstyrrelsen før de er 18 år.
90% av de med spiseforstyrrelse er jenter og kvinner.
Spiseforstyrrelser forekommer ofte i miljøer der det er stort fokus på kropp og prestasjon. Dette gjelder spesielt innenfor toppidrettsmiljøer, dans og ballett og blant fotomodeller.
Årsaker til spiseforstyrrelser
Det er ingen enkle årsaker til at en person får spiseforstyrrelse. Man tenker seg at noen personer kan være spesielt sårbare, slik at i møte med noen utløsende faktorer kan det utvikle seg en spiseforstyrrelse. Sårbarhetsfaktorer kan være genetiske (arvelige), personlighetsmessige (perfeksjonistiske, tvangspregete og rigide personlighetstrekk kan man finne igjen hos noen med anoreksi, mens impulsive personlighetstrekk kan man finne igjen hos noen med bulimi), mens tidlig samhandling med foreldre og familiehistorie også kan være viktig for om en person utvikler spiseforstyrrelse eller ikke. Ca. 30% av personer med spiseforstyrrelse har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep.
Man tenker seg at det kan være hendelser i personens liv som utløser spiseforstyrrelsen, som f.eks. mobbing og erting, tap og konflikter, slanking, tidlig eller sen pubertet, store prestasjonskrav, endringer i livet, eller skader for idrettsutøvere.
Man tenker seg videre at det kan være flere mekanismer som er med på å opprettholde lidelsen. Disse kan være av fysiologisk eller psykologisk karakter, som at personen holder fast ved noe han eller hun føler han mestrer, eller ved konflikter som blir satt i gang i familien.
Behandling av spiseforstyrrelser
Selv om mange (både personen selv, behandlere og pårørende) kan føle seg maktesløse i behandlingen av spiseforstyrrelser er det viktig å vite at behandling nytter! Samtaleterapi er den beste behandlingsformen. Medisiner har begrenset effekt på spiseforstyrrelser.
Samtalene kan forekomme alene med en terapeut, i grupper eller med familien. Mye kan tyde på at familiebehandling er mest effektivt for barn og ungdom. Det er ikke holdepunkter for at en spesiell teoretisk terapiform er bedre enn en annen i arbeid med spiseforstyrrelser, og det viser seg at de fleste behandlere gjennomfører samtalene på lignende måte.
Samtalene kan finne sted med mange ulike yrkesgrupper, som psykolog, lege, helsesøster, fysioterapeut, sosionom, sykepleier osv.
Hva kan jeg selv gjøre dersom jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse?
Dersom du kjenner deg igjen i mange av kjennetegnene ved personer som har en spiseforstyrrelse, og tanker og følelser rundt mat og kropp opptar store deler av din tid, er det lurt å søke hjelp. Det er viktig at du skaffer deg informasjon og kunnskap om spiseforstyrrelser. Boken Sterk/Svak av Finn Skårderud anbefales for dette. Her kan du lese om hva spiseforstyrrelser er, hva du kan gjøre for å komme ut av det, ulike behandlingsformer osv.
Vi anbefaler også å snakke med en person du har tillit til, en i familien eller en venn eller venninne. Du kan også snakke med en annen som antageligvis har møtt mennesker med spiseforstyrrelser før. Dette kan være en lege, helsesøster, rådgiver i pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, fysioterapeut, sykepleier, lærer eller en idrettstrener. Uansett er det viktig at du får hjelp til å bruke mindre tid og energi på mat og kropp og mer tid på andre ting i livet ditt som betyr noe for deg. Og du må vite at det hjelper å få behandling og det er mange som er i samme situasjon som deg.
Hva kan jeg gjøre som pårørende?
Dersom noen som står deg nær har en spiseforstyrrelse er det viktig at du skaffer deg kunnskap og informasjon om lidelsen. Boken Sterk/Svak av Finn Skårderud anbefales i denne sammenheng. Den gir en meget grundig beskrivelse av hva spiseforstyrrelser er, hva du kan gjøre som pårørende, behandling osv.
Dersom du er pårørende til en person med spiseforstyrrelse er det lett å føle skyld for at situasjonen er blitt slik den er blitt. Det er imidlertid viktig å skille mellom skyld og ansvar. Ansvar peker fremover og ved å vise ansvar kan du bli en trygg person for den det gjelder.
Du kan snakke om din bekymring for personen med spiseforstyrrelse. Spør om vedkommende kan hjelpe deg til ikke å bli så bekymret. Ikke fei ting under teppet. Selv om du risikerer å bli avvist er det alltid godt å vite at man betyr noe for andre. Dette gjelder også for en person som har en spiseforstyrrelse. Gi uttrykk for gode følelser og forsøk også å legge merke til personen bak spiseforstyrrelsen.
En person med spiseforstyrrelse bør få profesjonell hjelp. Ta kontakt med lege, helsesøster, psykiatrisk poliklinikk, skolen, PP-tjeneste eller lignende. Insistér på å få hjelp, noen ganger hjelper det å ”mase”.
Prognose for spiseforstyrrelse
Forskning viser at ca. 60% av personer med spiseforstyrrelse som kommer i behandling blir helt friske. Av de som ikke blir helt friske blir ca halvparten bedre, men fortsetter å ha noen symptomer eller andre psykiske plager. For den andre halvparten vil spiseforstyrrelsen bli en vedvarende lidelse.
Anoreksi er vår mest dødelige psykiatriske lidelse. For tenåringsjenter i Europa er anoreksi den tredje største dødsårsaken, etter ulykker og kreft. En person med spiseforstyrrelse har også større risiko for å ta sitt eget liv. Det er grunn til å ta spiseforstyrrelsen alvorlig! Dødeligheten er lavere for dem som er i aktiv behandling enn dem som er utenfor behandling.
| Anoreksi | Bulimi | Overspisingslidelse |
Anoreksi (anorexia nervosa) er å begrense hva og hvor mye man spiser. De fleste med anoreksi lar være å spise, men kaster ikke opp det lille de spiser. Mange overdriver fysisk aktivitet for å forbrenne ekstra kalorier. Vedkommende tenker på mat og kalorier neste hele tiden.
De fleste med anoreksi begynte med å sulte fordi de ønsket å gå ned i vekt. Etter hvert opplever vedkommende hun ikke lenger klarer å spise, de mister kontrollen over sultingen. Ofte skjer det en forvrengning av kroppsbildet. Vedkommende ser ikke lenger hvor tynn han eller hun er, men kan tvert i mot se seg selv som tykk og stor. Når anoreksien har fått utviklet seg en stund vil jenter og kvinner miste menstruasjonen.
Anoreksi er en spiseforstyrrelse. Det anbefales at du leser om spiseforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre selv etc.
Bulimi (bulimia nervosa) er overspising med etterfølgende renselse. Overspisingen kan være slik at personen spiser unormalt mye innenfor et avgrenset tidsrom, og at personen mister kontrollen over spisingen slik at han/hun føler at hun ikke kan stoppe spisingen eller regulere mengden av matinntaket. For å hindre vektøkning eller for å redusere vekten vil en person med bulimi kaste opp, bruke avføringsmidler eller vanndrivende medisiner, evt. i kombinasjon med streng faste/slanking eller fysisk aktivitet. Selvfølelsen er svært knyttet til vekt og utseende.
En person med bulimi som kaster opp vil få skader på tennene, og tannlegen vil kunne være den første til å fatte mistanke om at en person lider av bulimi.
En person med bulimi vil som oftest ha normal kroppsvekt.
Bulimi er en spiseforstyrrelse. Det anbefales at du leser om spiseforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre selv etc.
Overspisingslidelse (binge eating disorder, tvangsspising) er overspising uten renselse. Overvekt er en vanlig konsekvens. Overspisingsepisodene har samme karakter som ved bulimi, eller kan ta form som litt spising hele tiden. Mange overspisere går på kontinuerlig slankekur, og noen varierer voldsomt i vekt. Det som kjennetegner en person med overspisingslidelse er en kontrollsvikt i følelse og atferd. Personen spiser raskere enn normalt, spiser seg ubehagelig mett, spiser uten å være sulten, planlegger ikke måltidene, spiser ofte alene og føler skyld eller vemmelse overfor seg selv og blir deprimert etter overspising.
Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse. Det anbefales at du leser om spiseforstyrrelser for å få et mer helhetlig bilde av symptomer, årsaker, behandling, hva du kan gjøre selv etc.
Spiseforstyrrelser – lenker og anbefalt litteratur
Skårderud, F. (2000). Sterk/Svak. Håndboken om Spiseforstyrrelser. Oslo: Aschehoug.
Skårderud, F. (1998). Uro. Oslo: Aschehoug.
Skårderud, F (1994). Nervøse Spiseforstyrrelser. Oslo: Universitetsforlaget.
Skårderud, F. (1991). Sultekunstnerne. Oslo: Aschehoug.
Solheim, J. (1998). Den åpne kroppen. Oslo: Pax.
Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser
Rådgivning om spiseforstyrrelser