Tics/Tourettes syndrom
| Hva er..? | Utbredelse | Årsaker | Prognose | Hva gjør jeg..? |
| Behandling | Tilleggsproblemer | Lenker | Forsiden |
Tics er ufrivillige, raske, gjentatte, urytmiske bevegelser eller plutselige, utilsiktede lyder. Tics oppleves uimotståelig, men kan ofte undertrykkes for en kortere periode. Tics blir ofte forverret under stress og forsvinner under søvn.
Tics kan være et isolert forbigående fenomen hos et forøvrig friskt barn, eller det kan være en veldig hemmende forstyrrelse som er vanskelig å behandle.
Man kan dele tics inn etter type og kompleksitet:
Enkle motoriske tics kan være blunking, kasting med hodet, skuldertrekking og enkle grimaser. Ofte i ansiktet.
Enkle vokale tics kan omfatte kremting, hosting, snøfting, hvesing.
Multiple motoriske tics kan være å slå seg selv, å hoppe, å ta i bakken.
Multiple vokale tics kan være repetisjon av enkelte ord (ofte sosialt uakseptable) og repetisjon av ord og lyder.
Tics-lidelser kan deles inn tre hovedkategorier; forbigående tics, kroniske tics og Tourettes syndrom.
Forbigående tics
Forbigående tics er når man flere ganger om dagen i minst fire uker lager ufrivillige lyder eller gjør ufrivillige bevegelser. Forbigående tics forekommer primært hos barn.
Kroniske motoriske eller vokale tics
Kroniske tics er når en har enten motoriske eller vokale tics flere ganger om dagen i over et år. Ticsene kan være enkle eller multiple. Kroniske tics debuterer enten i barndommen eller etter førtiårsalderen.
Kombinerte vokale og multiple motoriske tics. Tourettes syndrom.
Tourettes syndrom innebærer multiple motoriske tics og et eller flere vokale tics. De motoriske og verbale ticsene trenger ikke å opptre i samme periode. Ticsene må ha en hyppighet på flere tilfeller per dag og ha vart i over et år. Ticsene forverre seg ofte i ungdomstiden og varer ofte til voksen alder. De vokale ticsene er ofte multiple, med eksplosiv, repetetiv vokalisering, kremting og grynting. Obskøne ord og bevegelser kan forekomme.
De første ticsene starter ofte som blunking eller grimaser i øynene. Etter hvert kan de bli erstattet av mer kompliserte bevegelsesmønstre.
Tics er alltid ufrivillig. De kan variere sterkt både i form og i intensitet fra person til person. Enkelte kan holde ticsene unna en hel skoledag, andre bare i korte øyeblikk. Undertrykking av tics følges ofte av stigende spenning og flere tics etterpå. Intensitet og hyppigheten av tics blir ofte forverret under stress.
Man regner med at 10-24 % av alle barn vil ha tics en periode av barndommen. Vanligvis går dette over av seg selv. Det er vanskelig å fastslå hvor mange som har Tourettes syndrom, men det er vanlig å regne at 0,5- 1,5% av barn har denne lidelsen. Det er flere gutter enn jenter som har Tourettes syndrom. For tics generelt er forholdstallene tre gutter per jente.
Man vet lite om årsakene til tics. Siden en del medisiner har en dempende effekt på tics er det nærliggende å tenke seg at tics kan skyldes en biokjemisk ubalanse. Det ser ut til at det er flere nevrotransmitterstoffer som involvert i symptomene.
Det ser også ut til å være en relativt stor arvelighet når det gjelder tics. 30-40 % av barn med tics har slektninger med lignende problemer. Det er også en overhyppighet av slektninger med tvangssymptomer hos barn med tics.
At det er en organisk bakgrunnsfaktor ved tics støttes av at det forekommer i alle kulturer og etniske grupper og at det fordeler seg jevnt i sosiale grupper. Det er noe overhyppighet av venstrehendte blant barn med tics.
Forbigående tics forsvinner, men kan komme tilbake i perioder med stress. Kroniske tics og Tourettes syndrom forblir, men kan variere i intensitet. Symptomene blir ofte noe mildere etter puberteten. Perioder med fravær kan forekomme. I 10-20 % av tilfellene vil symptomene forsvinne av seg selv.
Hva gjør jeg dersom jeg tror mitt barn har tics?
Hvis du er bekymret for om barnet ditt har tics eller Tourettes syndrom bør du ta det opp med legen din eller på helsestasjonen. De vil kunne henvise barnet videre til en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for utredning.
Psykoterapi viser liten effekt i forhold til demping av tics. Informasjon ser ut til å være det viktigste virkemidlet. Det må informeres om at ticsene er nevrologisk betinget og ikke kan hindres. Dette kan skape aksept og mindre sosial uro hos barn med tics. Ticsene gir seg ikke om man ignorerer dem, men barnet bli friere og mer avslappet. Barn ønsker ikke selv å lage underlige lyder eller bevegelser. Barn med tics kan undertrykke ticsene i kortere perioder, men ikke mas på barnet om å undertrykke dem. Ticsene vil da komme tilbake senere med større styrke og intensitet.
Medisinering kan dempe omlag 70% av symptomene så lenge medisinen brukes. Slutter man kommer ticsene tilbake. Medisinering har imidlertid en del bivirkninger som gjør at mange slutter (trøtthet, rastløshet, depresjon, affektavflatning).
Vanlig tilleggsproblematikk ved tics/Tourettes syndrom
Det er vanlig at barn med tics har problemer på andre områder også. Dette gjelder spesielt de som har Tourettes syndrom. De vanligste tilleggslidelsene er: tvangssymptomer, hyperkinetisk forstyrrelse (hyperaktivitet), lærevansker (lese-, skrive-, regne- og språkvansker), selvskading (slå seg selv, hodedunking, munnbiting) og adferdsvansker. Ofte vil disse tilleggsvanskene utgjøre større problemer for barnet enn ticsene.
Nasjonalt Kompetansesenter for ADHD, Tourette og Narkolepsi
Se forøvrig anbefalte lenker